Sykt bra - Helsesektoren

Grimsgaard, Helsetjenesteaksjonen og ledelse

La oss innledningsvis understreke at vi er enig med Christian Grimsgaard  og Helsetjenesteaksjonen i at det er tildels store utfordringer ved deler av norsk sykehussektor, ikke minst i Oslo. Vi støtter også fullt ut Silje Naustvik i Norsk Sykepleierforum når hun sier «Lytt meir til dei på golvet». Det kan se ut til å ha spredd seg en misoppfatning om at boktittelen vår indikerer at vi mener at norske sykehus er «Sykt bra». Det mener vi selvsagt ikke, snarere tvert imot. Nettopp store utfordringer ved mange sykehus var bakgrunnen for vår ide om å skrive boken «Sykt bra», – vi ville se om det var sykehus som hadde løst disse utfordringene, og om disse kunne fungere som en slags «best practice»-eksempel for sykehusene som sliter. Når vi gikk inn og så på både gode og ikke så gode sykehus, observerte vi at den sentrale forskjellen var hvordan ledelse og involvering av medarbeiderne ble praktisert.

Forfatterne av boken har vel omtrent like lang erfaring med ledelse som Grimsgaard har med medisinfaget. Vi får inntrykk av at en del av kritikerne vi har møtt i ulike debatter ikke har bred innsikt i hva ledelse er og kanskje heller ikke har vært utsatt for god ledelse. Vi snakker ikke om styring, slik industrisamfunnets virksomheter kontrollerte og beordret medarbeiderne. Vi er heller ikke opptatt av administrasjon – selv om det selvsagt må være orden i sysakene. Vi fokuserer på den delen av ledelse som på engelsk heter «leadership», nemlig hvordan man involverer og engasjerer medarbeiderne til sammen å løse virksomhetens utfordringer. Denne lederformen viser seg å rydde opp i mange av virksomhetens problemer, herunder å prioritere og frigjøre ressurser til å få god kvalitet i arbeidet. Omstillingen ved Vestfold sykehus, driften av Helse Nord-Trøndelagt HF og ved kirurgisk avdeling ved Lovisenberg sykehus er gode eksempler på dette. Og kikker man på vellykkede utenlandske sykehus, ser man at også her er ledelse og involverte medarbeidere nøkkelfaktorer i suksessen. Omstillingen av Skatteetaten og Finn.no fra tunge, byråkratiske organisasjoner med lite engasjerte medarbeidere, til topp moderne og vellykkede kunnskapsvirksomheter med brukeren i fokus, er gode offentlige eksempler på hva god ledelse skaper. Vi hører i blant at man ikke kan sammenligne små sykehus med enorme OUS. Vel, snuoperasjonen av General Electrics 400.000 misfornøyde medarbeidere og en virksomhet med elendige resultater, handlet om ledelse, involvering og medbestemmelse i akkurat den formen vi snakker om. Virksomhetens størrelse har ingen betydning for resultatene av god ledelse, – bortsett fra at prosessene kan ta noe lenger tid.

Hvis Grimsgaard og Helsetjenesteaksjonen ønsker å oppnå forbedringer i sykehusenes virksomhet til bedre for medarbeidere og pasienter, bør de etter vår mening øke sin interesse og innsikt i ledelse av helsevirksomheter. Grimsgaards nedvurderende uttalelse «At konsulentene har funnet frem til ni ledere som lykkes er like interessant som at noen kan stå ned en utforløype, eller hoppe fra store høyder», tyder på at han ikke interesserer seg for eller forstår ledelse. Når han kaller den form for ledelse og drift av sykehus vi presenterer i boken for den «…svakt funderte tesen..», til tross for at den er anerkjent ved alle høyskoler, i all forskning og i all praksis som suksessrik for alle typer kunnskapsbedrifter, herunder sykehus, synes vi det er synd. Vi synes også det er leit at Grimsgaard ikke har høyere tanker om vår ledelseskunnskap enn at han tror at vi mener endring i lederadferd skapes ved kurs og foredrag. Det må selvsagt mye mer omfattende arbeid til for å utvikle ledere og endre lederkultur ved et sykehus.

Hvis han og Helsetjenesteaksjonen økte sitt fokus på dette feltet, vil de etter vår mening i langt større grad komme i en konstruktiv dialog med norsk sykehus- og helseledelse, kunne påpeke mangler og foreslå forbedringer – og bli hørt. Regionale helseforetak behøver ikke være noe problem – hvis de er godt drevet og ledet. Men er de topptunge og byråkratiske med altfor mange lag av mellomledere, er dette et ledelsesproblem: noen tar ikke ansvar for å strømlinjeforme og effektivisere RHF’ene for å sikre medarbeiderinvolvering.

For enhver fagforening og medarbeiderorganisasjon burde krav nummer én være medarbeidernes rett til å ha en god sjef som spør, lytter og involverer. Det er den beste måten å sikre at medarbeiderne får utført jobben sin godt og at pasientene får den kvalitetsmessige behandlingen de fortjener.

Vi står gjerne til disposisjon for – helt kostnadsfritt – å spille inn noen slike synspunkter for både Grimsgaard og Helsetjenestaksjonen.
Vi har nemlig samme mål: Bedre sykehus og enda høyere pasientsikkerhet.

Similar Posts