Kategoriarkiv: Begeistrende skoler

Begeistrede referanser

Noen referanser fra ulike virksomheter som har benyttet Jon Morten Melhus:

– Faktabasert og inspirerende foredrag om humor generelt og på jobben:) I tillegg fikk vi oss en god latter, og mange nye tips til hvordan vi kan få litt mer humor inn i arbeidshverdagen. Foredraget fungerte supert på teams:)
Evie Anita Strømmen, Geomatikk AS

 – Jeg liker Jon Mortens måte å kombinere levende og morsom formidling og eksemplifisering, kombinert med basis i forskning. Kan anbefales!

Bjørn Smulders, Din Rekruttering as, Ledernettverk Virke

– Takker så mye for en lærerik, inspirerende og ikke minst morsom workshop 🙂 !
Tor Arne Sandholt, Daglig leder CEO, HSMedia – Et selskap i Aller Media konsernet

– Vi fikk meget god respons etter ditt innlegg og i evalueringen fra medlemmene har ditt innlegg fått samlingens høyeste score så langt! Det er hyggelig : )

Per Johan Waag, Kjedeleder / Retail manager, Elite Foto AS, Ledersamling Gardermoen

– Leverte veldig bra, startet vår konferanse og fikk alle med seg fra første sekund. Mange gode tilbakemeldinger fra deltakere og anbefaler han gjerne videre. Både motiverende og morsomt, men relevans til vårt hovedtema, ledelse.
Aud Sollid, Forbundet for Ledelse og Teknikk

– Vi syntes Mortens foredrag var motiverende og morsomt samtidig som det også hadde mye godt stoff rundt temaet. Det er ikke mange som klarer 90 minutter uten stopp og uten dødperioder. Mange gode tilbakemeldinger fra våre etter hans foredrag på slutten av vårt salgskickoff i januar.
Nils-Petter Buer, Schenker AS

– Jon Morten holdt et meget underholdende foredrag som gjorde det lett å skape engasjement og bred involvering til omstillingsprosessen vår.
Rune Ø. Sandaker, Seksjonssjef, Universitetet i Sørøst-Norge, Seksjon for økonomitjenester, medarbeiderseminar

– Formidlingsformen er nær beslektet med StandUp-genren, men innholdsmessig treffer han atskillig mer alvorlig; – han lar dryppe ned i oss en blanding av muntre treffsikre betraktninger og empirisk fakta om organisasjonskultur. Midt i blinken for det jeg bestilte; – et sommerseminar-foredrag for en kravstor, men samtidig sliten forsamling som fortjener å puste ut etter oppofrende innsats gjennom en lang vår.
Tormod Gangfløt, Direktør Østfold Kulturutvikling, medarbeiderseminar 

– Hei Jon Morten:) Tusen hjertelig takk for et fantastisk foredrag.
Du er årets snakkis ?  – vi siterte deg hele kvelden.
Det kom faktisk flere gode og enkle forslag som vi skal iverksette!
Ønsker deg en riktig god førjulstid:)
Så snakkes vi helt sikkert neste år.
Amila Sehic, NELFO – Foreningen for El og It Bedriftene, DFDS-seminar 

– Hei og takk for for et meget inspirerende foredrag.
Jeg har fått mye positiv respons fra deltagerne på at dette var et høydepunkt under konferansen.
Så vi satser på fortsatt begeistrede dager.
Rune Dyrvik, FHL, NHO, HMS-dag NHO Mat og Drikke

– Jeg har benyttet Jon Morten som foredragsholder i ulike sammenhenger. Min erfaring er at han formidler et viktig budskap med mye varme og humor. De tilbakemeldingene jeg har hørt etter hans foredrag har vært udelt positive og jeg opplever at å være på foredrag med Jon Morten er som å få en energiinnsprøytning. Jeg kan anbefale ham på det varmeste.
Seksjonssjef Cornelia Madsen, Statens Legemiddelverk

– Takk for inspirerende foredrag i går, du ble snakket varmt om etterpå!
Hilde Veum, Rådgiver rekruttering/konferansekoordinator, NHO Reiseliv, Landskonferansen – Kompetanse i reiseliv og matindustrien

– Vi hadde et svært vellykket personalseminar, og ditt bidrag var et høydepunkt!
Vi har bare fått positive tilbakemeldinger på foredraget, og workshopen og framføringene engasjerte.
Rektor Hans Kristian Voje, Greveskogen Videregående Skole, Tønsberg, samling for 160 medarbeidere, 
Vann Spa, Bohuslän, Sverige

– Foredraget til Jon Morten er ledelsesfaglig interessant, inspirerende og ikke minst, morsomt!
Tom Steen, Enhetssjef HR-utvikling, Bærum Kommune, foredrag for 180 ledere, Quality Expo Fornebu

– Jeg vil takke for et veldig inspirerende foredrag på lørdag! Vi hadde det veldig moro, og jeg kjenner at jeg har tatt til meg mye av det du tok opp. Jeg har også begynt på bøkene, og de er til stor inspirasjon! Jeg fikk mange gode tilbakemeldinger lørdag. Tusen takk for at du hadde tid!
Ha en strålende dag!
Nina Bjørlo, Head of Customer Service, DHL Express Arena Hotel, Lillestrøm

– Dataforeningens Rosingpriser er IT-miljøets Spellemann og uten tvil årets viktigste arrangement for oss profilmessig. Jon Morten Melhus var konferansier på Rosing 2010 og bidro sterkt til at arrangementet fløt knirkefritt og ble så vellykket som det ble. Det engelske uttrykket ’above and beyond expectations’ er dekkende her. Vi håper Jon Morten har tid ved neste anledning også.
Edgar Valdmanis, MBA, Markedsdirektør, Den Norske Dataforening, Prosjektleder Rosing 2010

– Jeg vil igjen si tusen takk for et fantastisk foredrag du hadde for oss i Bergen 6 mai. Jeg har fått så utrolig mye positiv tilbakemelding og de sier at dette har vært det beste de har vært med på, noen gang. Ditt budskap har uten tvil hatt en formidabel innvirkning på oss og jeg er overbevist om at vi tenker litt annerledes nå.
Jan Roger Thorstensen, HVO Statoil Forpleining, ODV CAC CA, Verneombud i Statoil Forpleining

– Hei Jon! Dette var en god start på dagen, takket være deg.
Bak din begeistring synes en kompetanse som er imponerende.
Takk.
Per Ivar Grenness, Rådgiver Human Insight, McCann, Flying Friday frokostmøte, Oslo

– Hei Jon Morten! Må på vegne av Rica Nidelven og Calleo få si tusen takk for et meget bra foredrag, og håper samtidig at vi har tilrettelagt arrangementet slik som du forventet. Umiddelbare tilbakemeldinger fra deltakerne er ensartet positive, begeistret (iht din terminologi).
Du skal ikke se bort fra at våre veier krysses igjen.
Mads Nakstad, Salgssjef Rica Nidelven Trondheim & Rune Egeness, Calleo AS

– Hei! Takk for et inspirerende foredrag – latteren runget både på Papirbredden – og fortsatte videre utover kvelden/natten.
– Bjørg Karin B. Buttedahl, Informasjonssjef Sykehuspartner, Drammen

– Takk for godt utført jobb, kunden (A-Pressen Interaktiv) var svært fornøyd.
Du er god, Jon Morten, det skal du ha for.
Hilsen Kjell-Steinar, Kulturkompaniet

– Jeg hørte deg på Arbeidsglede og livslystkonferansen i Kristiansand og ble utrolig begeistret av det jeg hørte!
Anita R. Egeland, HMS-koordinator, Flekkefjord kommune

– Takk for to inspirerende timer, vi har fått mange positive tilbakemeldinger på foredraget ditt!
Anne Margrethe G. Mowinckel Nilsen, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)

Noen flere referanser:

 

Bøker om humor, begeistring, lønnsomhet, ledelse, musikk og kunst

Humor & Lønnsomhet har utgitt en rekke inspirerende bøker om å skape mer humor, mer begeistring, bedre ledelse og mer lønnsomme arbeidsplasser.

Klikk her for å bestille som papirbok eller e-bok til din nettleser!

  

Og fem begeistrende kultur-bøker som papir- eller e-bok:

 
  

  • Skrik – Parodier av Arvid

  • Scream – Parodies by Arvid

  • Banned in the UK – Sex Pistols Exiled to Oslo 1977

  • Sid’s Norwegian Romance – Sex Pistols Exiled to Trondheim 1977

  • Joker – Ragnar Joker Pedersens 
vitser, gåter, viser, amøber, oppfinnelser, KOnK, surrealistiske kåserier, revyer og andre latterlige påfunn (kun papirbok)

Her møtes lærere for utveksling av undervisningsmateriell – og tjener penger på det

En delingsøkonomi hvor lærerne er vinnerne

Hva slags låter tror du Iago, skurken i William Shakespeares «Othello», ville lytte til hvis han hadde en iPhone?

Laura Randazzo, en engasjert engelsklærer  ved  Amador Valley High School i Pleasanton i California, utfordrer ofte elevene med denne type spørsmål, i følge New York Times.

Laura Randazzo, an English teacher in California, has found a booming market for her lesson plans on the Internet. “What started out as a hobby has turned into a business,” she said. (Foto: Elizabeth D. Herman for The New York Times)

Så da Ms Randazzo hørte om TeachersPayTeachers.com, en virtuell markedsplass hvor lærere kan kjøpe og selge undervisningsplaner, var hun nysgjerrig etter å finne ut om det materialet hun hadde laget for sine egne elever, vil appellere til andre lærere.

For et par år siden begynte hun å legge ut artikler, priset til rundt $1, på nettstedet. Hennes «Hvem sin mobiltelefon er dette?»-serie har nå solgt mer enn 4000 eksemplarer.

«For en dollar har en lærer et virkelig godt verktøy som hun kan bruke sammen med litterære verk,» sa Ms Randazzo i et telefonintervju forrige uke. «Barna elsker det fordi det er gøy. Men det er også lærerikt fordi de må ha god, faglig begrunnelse for sine forslag til hvilken litterære karakter de mener er riktig svar.»

Hun har tydeligvis en egen evne til å forstå hva slags klasseromshjelp andre lærere er på jakt etter. Noe av et hun har solgt mest av, er et årspensum med grammatikk, vokabular og litteraturøvelser for videregående. Det har generert salg på TeachersPayTeachers for ca $ 100.000.

«Det som startet som en hobby har forvandlet seg til en virksomhet,» sier Ms. Randazzo fra sitt lille hjemmekontor, i det som en gang var et soveromskap, og hun er fortsatt overrasket over suksess hun har hatt.

Lærere bruker ofte mye tid på å utvikle materiell for å understøtte undervisningsplanen, og mange deler sitt beste stoff med kolleger. TeachersPayTeachers, som ble startet i 2006,  forenkler og hjelper lærere å forberede undervisningen raskere ved å legge til rette for utveksling mellom lærere og gi dem mulighet til å få kontakt med kolleger helt andre steder, forteller New York Times.

Les hele artikkelen om lærernes deling i New York Times her

Les mer om Jon Morten Melhus’ begeistrende skoleforedrag for lærere og rektorer her. Han har holdt nærmere 100 foredrag for skolebegeistring og suksessrike skoletips for skoler, lærere og skoleledere.

Og her kan du lese mer om gode lærere, gode skoler og gode rektorer i «Riktig Rektor?».

 

The serious business of classroom fun

Fra Horten Videregående. Foto: Knut Bry, fra «Riktig Rektor»

 

 

Av Cheryl Mizerny

Morsom undervisning er alvorlige saker

Jeg skal innrømme det: Jeg liker å være kjent som en av de «morsomme» lærere i skolen. Jeg får et lite løft når elevene kommer inn og det første de sier er: «Jeg hørte engelsk var gøy i dag. Jeg gleder meg!» Det gir meg stor tilfredsstillelse å vite at elevene mine ser frem til undervisningen og at de ofte deler med sine foreldre hva vi gjør på skolen. Dette er ikke noe som skjer tilfeldig. Jeg jobber bevisst for å presentere stoffet på måter som ikke bare er effektive, men også underholdende. Det gir meg uendelig glede å høre deres fnising midt i en aktivitet. Det er en av grunnene til at jeg fortsetter å elsker jobben min, selv etter alle disse årene.

Dessverre deler ikke alle lærere min filosofi.

Her kommer hele originalinnlegget: 

I’ll admit it: I enjoy being known as one of the “fun” teachers in school. I get a little lift when they walk in and the first thing they say is, “I heard English was fun today. I’m excited.” It gives me great satisfaction to know that my students enjoy coming to class and that they often share what we do with their parents when they get home. This doesn’t happen by accident. I consciously work to present material in ways that are not only effective, but also enjoyable. It gives me infinite pleasure to hear their giggles in the middle of an activity. It’s one of the reasons I continue to love my job even after all of these years.

Unfortunately, not every teacher shares my philosophy. Some are under the misconception that students enjoy a class because it is fun and no real learning is involved. They don’t believe that students can possibly be engaged in rigorous educational endeavors if they are laughing, moving and talking. This is absolutely not the case. Just because it’s fun doesn’t mean it’s easy.

To some teachers, rigor — by the way, I hate that word when applied to education — just means hard. It means worksheet packets or excessive problems assigned every night, including weekends and vacations. It means the teacher drones on and on while requiring students to take copious amounts of notes. It means rote learning and very little critical thinking. It means they are not allowed to “help” each other learn. It means the child’s interest in or connection to the material is irrelevant. It means assignments that might be beyond the reach of their students. It means that many students fail their tests. This is why so many education writers speak of “grit.” It would take real fortitude to tough it out in the classroom described above. Children wouldn’t need grit if the task weren’t such drudgery. The bottom line is this: If many students dislike a class, they are not learning as much as they could be.

I strongly believe in what two of my edu-heroes say about rigor. Both Kylene Beers and Harvey Daniels say that there can be rigor without rigor mortis. The first time I heard each of them say that, I wrote it down in my notebook with a huge exclamation point next to it, and I’ve never forgotten it. It truly speaks to the essence of my teaching.

How do I achieve a high level of rigor without killing the love of learning? Simple. I put myself in my students’ shoes. I figure that if I am bored while designing learning opportunities, they will surely tune out. Every time I sit through a mind-numbing professional development day, I vow to keep this at the forefront when outlining a unit. I think about how I would want to learn and what keeps me interested.

In my experience, there are several facets to “edutainment” and the best lessons incorporate as many as possible.

  • Humor: No one is asking teachers to become Jon Stewart, but he does present challenging material on a nightly basis in an entertaining way, albeit on an adult level. By finding the humor in what the students consider mundane, teachers will be able to engage as well as inform. While humor cannot be found in every topic we teach, the more often we can find the fun, the more effective our instruction.
  • Novelty: It is true that children thrive on structure. In my class, that translates to our sacred 10 minutes of silent reading at the beginning of every class. Beyond that, I rarely do the same thing two days in a row. Students get a little thrill in not knowing exactly what comes next. I’m not the only one who believes this. When I read Teach Like a Pirate by Dave Burgess, I was invigorated by the various “hooks” he presented as methods to engage students and ignite passion in both the teacher and the kids. Similar to Howard Gardner’s Entry Points, Burgess provides techniques for incorporating art, drama, story, and movement to introduce new material and keep the students on the edge of their seats wondering what the teacher will do next.
  • Ownership: Earlier this year, I had tremendous success with student-designed Passion Projects. These self-directed research and design projects held their attention for several months. In the feedback I received from students, many said it was one of the most enjoyable things they had ever done in school. It took very little preparation on my part. All I had to do was give them the opportunity and time. They had a blast and learned valuable skills in the process. It was such a hit that we are beginning round two next week. It doesn’t only apply to something as a long-term endeavor. To the greatest extent possible, I incorporate choice into every lesson we do.
  • Relevance: Provide some sort of real-world connection to the material. This works especially well if the examples are bizarre, hilarious or shocking. When the students see how the concepts they are learning have application to their daily lives or are evident in the world around them, they get much more excited to complete the necessary work to be successful.
  • Collaboration: I teach adolescents. That means I would constantly be fighting a losing battle by forcing them to keep to themselves and remain quiet every day. Human beings are social by nature, and none more so than teens and tweens. By incorporating “legal” opportunities for them to chat, I find that, when they do talk in class, they are mostly on task. Between small group and whole class discussion, they talk much more than I do, and I wouldn’t have it any other way.
  • Activity: The school days when I am most miserable are the days when no students are present– professional development days. It is not that I don’t enjoy the learning; I do. It is the act of being forced to sit in a hard, unforgiving chair for 8 hours with very few breaks that makes me want to act out and be disruptive. Imagine how awful it is when we ask beings with the metabolism of rabbits to sit still, be silent and avoid playing with things at their desk. I’m not saying we need to incorporate a calisthenics program, but allowing them to move from station to station, cross the room to look at a display, use hand movements to reinforce concepts, or even just rotate seats, will go a long way toward releasing some of the pent-up need for movement. On the days when sitting still is required, at least provide some sort of fidget toy for them to expend some of that energy.
  • Critical thinking: Some of the most enjoyable times I have in class are the days when we do collaborative inquiry lessons. Students work together, using inductive and deductive reasoning, to determine solutions to the task at hand. An added bonus to this type of learning is that the material is more cemented in their minds because they were active participants in the learning.

A fun classroom does not mean that students aren’t learning. It means that they are learning in the ways that meet their needs. It also doesn’t mean that only natural comedians will be successful teachers. It merely means designing lessons with the kids in mind. The side effect is that kids have a great time and maybe even learn something in the process — no grit required. So the next time you hear laughter coming from the classroom of the teacher next door, please don’t assume the students are goofing around. Mine aren’t.

April 13th, 2015

Cheryl Mizerny is an Editor’s Choice Content Award winner. She is a veteran educator with over 20 years experience. She began her career in special education, became a teacher consultant and adjunct professor of educational psychology, and currently teaches sixth-grade English in Bloomfield Hills, Mich. She writes a blog about student motivation and engagement at The Accidental English Teacher.

Les om 11 begeistrede skoler og rektorer.

 
Les mer om gode skoler her

SKOLEFORDRAGET «GOD LEDER, GOD LÆRER»
Vi tilbyr begeistrende faglige skoleforedrag for både skoleledere og alle medarbeiderne på skolen – les mer her.

 

Hva er det lærerne gjør? En forskjell.

WHAT TEACHERS MAKE

A poem by: Taylor Mali

The dinner guests were sitting around the table
discussing life. One man, a CEO, decided to explain
the problem with education. He argued:
«What’s a kid going to learn from someone who decided
his best option in life was to become a teacher?»

He reminded the other dinner guests that it’s true
what they say about teachers: «Those who can…do.
Those who can’t … teach.»

To corroborate, he said to another guest: «You’re a
teacher, Susan,» he said. «Be honest. What do you
make?»

Susan, who had a reputation of honesty and frankness,
replied, «You want to know what I make?»

Fra Montesorri Ulleren, Oslo. Foto: Knut Bry, fra «Riktig rektor»

«I make kids work harder than they ever thought they could. I can make a C+ feel like a Congressional Medal
of Honor and an A- feel like a slap in the face if the
student did not do his or her very best.»

«I can make kids sit through 40 minutes of study hall
in absolute silence.»

«I can make parents tremble in fear when I call home»

«You want to know what I make?»

«I make kids wonder.»

«I make them question.»

«I make them criticize.»

«I make them apologize and mean it.»

«I make them write.»

«I make them read, read, read.»

«I make them spell definitely beautiful, definitely
beautiful, and definitely beautiful over and over and
over again, until they will never misspell either one
of those words again.»

«I make them show all their work in math and hide it
all on their final drafts in English.»

«I make them understand that if you have the brains,
then follow your heart… and if someone ever tries to
judge you by what you make, you pay them no
attention!»

«You want to know what I make?»

«I make a difference.»

«And you? What do you make?»

Hva er lærernes to typer begeistring?

De har alle en lidenskap for det de gjør, sier Hal Urban, forfatter av boken «Lessons from the classroom». De er begeistret over å få undervise. De trives og har det gøy i jobben sin. Forskning viser tydelig at entusiasmen er en kvalitet som kjennetegner alle gode lærere, sier Urban.

Men hva er lærernes to typer begeistring?

Fra Horten Videregående. Foto: Knut Bry, fra «Riktig Rektor»

Lærerens to typer begeistring

Hal Urban har utført en undersøkelse blant 200 lærere på alle nivåer, hvor de ble stilt spørsmålet «Hvorfor er du så entusiastisk for jobben din? Hva liker du best ved å være lærer?»

Nesten alle gav følgende to svar:

1: Entusiasme for elevene

Hvis du leser historie og filosofi om utdanning , vil du finne at gode lærere fra tidligere tider alle er enige om at læring vanligvis er resultatet av et godt forhold mellom lærer og elev. God undervisning er personlig, sier Hal Urban.

Det beste med entusiasme er at det er smittsomt. Det smitter over på andre mennesker. Så når en lærer har det , smitter det over på hans eller hennes elever. Og elevene lærer mer, fortsetter Urban.

«Kids don’t care how much you know until they know how much you care.»

2. Entusiasme for undervisning

Urban har lenge ment at entusiasmen var nøkkelen til god undervisning, basert på en slags mavefølelse etter mange år både som elev og lærer. For noen år siden en kollega utfordret meg til å støtte min tro med forskning , og det viste seg at en rekke studier bekrefter dette .

  • Among teacher variables, enthusiasm has the most powerful and positive impact on student learning.  – Toni Kempler
  • Good teaching is as much about passion as it is about reason …. It’s about caring for your craft, having a passion for it, and conveying that passion to everyone, most importantly to your students.  
    – Professor Richard Leblanc, prisvinnende lærer,  York University, Ontario
Jon Morten Melhus har holdt nærmere 100 foredrag for skoler, lærere og skoleledere.

Les mer om Jon Morten Melhus’ begeistrende skoleforedrag for lærere og rektorer her.

Last ned informasjon om skolebegeistring for ledere og lærere her: Skoleinfo_foredrag2015

Les om 11 begeistrede skoler og rektorer.

 

 

Les mer om gode lærere, gode skoler og gode rektorer i «Riktig Rektor?».

Les mer på Hal Urbans blogg om  lærere og undervisning her.

Når skal norske skoler lære å lære?

I debatten om undervisningskvalitet, fravær, frafall og endringer i lærernes arbeidstid, ser jeg lite nysgjerrighet etter å hente kunnskap fra skoler som har interessante erfaringer og gode løsninger på disse områdene.

Realfag og matematikk er en utfordring for mange skoler, lærere og elever. Samtidig har Norsk Matematikkråd de siste åtte årene delt ut «Bernt Michael Holmboes minnepris»til årets beste matematikklærer. Når årets prisvinner er kåret, hvorfor ringer ikke skoleeiere, rektorer og realfaglærere umiddelbart til vinneren og inviterer vedkommende til å dele sine erfaringer, for å få førsteklasses innspill til å utvikle sin egen undervisning?

Khan Academy har hundrevis av videoer på Youtube med fremragende matematikkundervisning, som i dag brukes av 10 millioner ungdommer over hele verden. Dette ble startet opp av en finansmann som sluttet i jobben for å lage sine egne undervisningsfilmer på Youtube om hvordan han mente matematikk burde læres bort. Bill Gates støttet Salman Khan, da han så hvor banebrytende hans pedagogikk og formidling var. Her ligger det gull til alle matematikklærere som trenger inspirasjon til hvordan forklare matematikk på pedagogisk geniale måter. Men brukes det? I langt mindre grad enn det burde.

«Best Practice»betyr å lære av de beste, en metode mange virksomheter benytter for å utvikle kvalitet og resultater. Det kan se ut som dette ikke i samme grad skjer i skolesektoren, til tross for at det finnes en rekke dokumenterte suksesshistorier og mange demonstrasjonsskoler som står til disposisjon for å fortelle hvordan de har lykkes på sine områder.

Allerede i 2006 ble Leksvik Videregående skole presentert i boken «Begeistring!»(Haugen/Melhus). Fra å være nedleggingstruet ble den en demonstrasjonsskole som revolusjonerte den pedagogiske plattformen. Lærerne gav rektor disposisjonsrett over arbeidstiden. Skolendoblet elevantallet, oppnådde resultater i toppsjiktet på landsbasis, og hadde bare 1% dropout.

Boken «Riktig rektor?» (Dysthe/Melhus) forteller hvordan 11 dyktige rektorer har løst en rekke utfordringer i skolen. Ved Hemne Videregående skole i Kyrksæterøra fikk lærerne tilbakemelding fra elevene om for store ulikheter i klasseledelse. Da var lærerne så prestisjefrie på hvordan de kunne forbedre seg som lærere, at de satte i gang et års prosjekt hvor de utviklet «Kriterier for den gode lærer ved Hemne vgs». Her hentet de blant annet inn pedagogiske forskningsressurser fra NTNU.

Hvis en skole har utfordringer, hvorfor bruker ikke skoleeier, rektor og lærere alle disse «best practice»-eksemplene for å få innspill til hvordan de kan forbedre sin egen skole?

(Foto: Knut Bry, fra boken «Riktig rektor?»)

Hva er felles for de beste skolene?

Jeg har aldri hørt om en virksomhet som lykkes i å nå sine mål hvis de har dårlig ledelse og medarbeidere som ikke samarbeider tett om kvalitet og utvikling. Skoler er intet unntak.

Rektorene i «Riktig rektor» er meget profesjonelle ledere. Tre elementer var sentrale for at de lyktes med å gi lærerne mulighet til å drive god undervisning:

1. Felles visjon

Når rektor tiltrådte på en ny skole, ble alle ansatte involvert i å skape en felles visjon: Hva vil vi med vår skole, hvordan skal vi løse våre utfordringer og nå våre mål? En av rektorene oppdaget at skolen han nettopp var blitt ansatt på, hadde 43 planer. «Man kan jo ikke drive en skole med 43 planer!» sa han. De forkastet alle sammen og laget i fellesskap én ny plan, som alle hadde eierskap til og kunne jobbe etter.

2. Gi lærerne rom til å undervise

Rektorene skjermet lærerne fra mye av presset fra omgivelsene: Utdanningsdirektoratet, media, foreldre og kommunen. En av dem sa sa: «Lærere blir motivert av å jobbe med elever. Hvis vi kan fjerne en del av det administrativt rasket slik at lærerne kan få konsentrere seg om undervisningen, gjør det noe med motivasjonen.» De sørget for at andre enn lærerne tok seg av mange utenforliggende ting som ikke direkte angikk undervisningen.

3. Rektor følger undervisningen til den enkelte lærer i klasserommet 

I de gode skolene vi møtte, sørget rektor for godt faglig teamarbeid og at hver enkelt lærer ble observert i klasserommet og fikk støtte i deres faglige utvikling. Helt bannlyst var såkalte «privatpraktiserende lærere» hvor læreren i ensomhet forbereder undervisningen og opptrer alene i klasserommet.

Representanter for Utdanningsetaten i Oslo forteller at de ser bedre resultater ved skoler der rektor og inspektører jevnlig er tilstede i klasserommet og er aktive samtalepartnere for lærerne omkring deres pedagogiske formidling og utvikling.

Lær av de beste

Når lærere forteller at de er maktesløse i å redusere elevenes fravær, lurer jeg på hva slags samarbeidskultur deres skole har:

  • Har alle skolens ansatte har vært involvert i prosessen med å finne ulike løsningsalternativer?
  • Har de laget en felles plan for hvordan skolen og den enkelte lærer systematisk skal bruke og teste ulike virkemidler for å redusere fraværet og styrke kvaliteten og attraktiviteten på undervisningen?
  • Følger de deretter opp den enkelte lærers erfaringer og resultater?

De gode skolene jobber slik, og det løser forbausende mange utfordringer.

Lørenskog videregående skole har kommet langt i å redusere fraværet, med nye og til dels omstridte metoder. Men her har de vilje til å prøve ut ulike måter for å løse et omfattende problem. Hvorfor har ikke flere skoler jobbet som Lørenskog vgs for å finne løsninger på fraværsproblemene? Og hvorfor tester de ikke ut Lørenskog vgs’ ulike tiltak?

Alle skoler bør være kollektivt søkende etter egen forbedring i og utenfor klasserommet. Og det finnes heldigvis mange skoler som er dyktige til å drive slike involverende forbedringsprosesser og har gode resultater.

Lær av disse!

Går barnet ditt på en dårlig eller god skole?

Skolen er i gang, for både førsteklassingene og de eldre elevene.

Foreldre bør spørre: Går barnet mitt på en bra skole? Er læreren bra? Er rektor dyktig nok? Blir barnet mitt sett, støttet og motivert?

Dessverre er det altfor store forskjeller på skoler, rektorer og lærere til at alle foreldrene kan sove helt godt om natten.

I boken «Riktig rektor?», hvor jeg sammen med Pernille Dysthe har studert ledelsen ved 11 barne-, ungdoms- og videregående skoler,  sier rektor Solfrid Grøndahl ved Røyse skole: ”Jeg mener det er barnemishandling når vi lar barn gå til skolen hver eneste dag i visshet om at de møter noe de ikke mestrer.” Frafallet i videregående fortsetter og er på 31 prosent, 12 prosentpoeng over OECD-gjennomsnittet. Også ungdomsskolen har utfordringer; om lag en tredjedel av elevene i 10. klasse fikk karakteren én eller to på matteeksamen.

Hvordan kan du sjekke om barnet ditt går på en dårlig eller bra skole?

Her er faresignalene du bør se etter:

 

1. Store ulikheter i klasseledelse

Også på de dårlige skolene kan ditt barn få en god lærer – men det er som lotto, helt tilfeldig. På de gode skolene får alle elevene gode lærere, fordi lærerne blir fulgt opp, støttet, motivert, de blir stimulert til å utvikle seg, lære av og samarbeide med hverandre, og de har strukturer og kultur for hvordan læreren leder undervisningen i klasserommet.

2. Mye uro i klassene

Hvis mange av lærerne har problemer med manglende disiplin i undervisningen, tyder det på en svak skolekultur som ikke har fokus på eller evner å legge til rette for ro og læring i klasserommet. De gode skolene vi har studert, også i områder med dop- og kriminalitetsutfordringer, hadde ikke problemer med bråk og uro i klassene. De hadde gode undervisningsstrukturer og en kultur hvor lærere hadde felles forståelse om hvordan undervisningen skal foregå. De støttet hverandre i hvordan de skulle få gode læringsforhold i klasserommene og de hadde en synlig rektor som også var til stede og fulgte opp i klasserommet.

3. Skolen følger opp de fleste, men glemmer de få

Hvis lærerne og skolen ikke fanger opp, støtter og stimulerer elever med ulike former for atferdsutfordringer, spesielle personlighetstrekk og lærevansker, tyder det på en skolekultur som ikke fokuserer på å følge lovens bestemmelser om tilpasset opplæring. Slike skoler har ikke forankret hovedfokus hos hver eneste pedagogisk og administrativt ansatt, nemlig at de skal arbeide for den enkelte elevs læring og utvikling. Det er naivt å tro at en førsteklassing som blir seks år i desember har de samme forutsetningene for å lære og skal følge den samme progresjonen som en som er født i januar, 12 måneder før.

Og det er ikke bare de ressurssvake som har problemer i slike regimer. Også de dyktigste elevene som trenger ekstra stimulans og utfordringer for ikke å kjede seg, kan miste motivasjonen under slike lærere og paradoksalt nok også bli skoletapere. Hvis ditt barn faller utenfor A4-mønsteret og samtidig er uheldig med læreren, kan slike skoler skape en skoletaper i familien din.

De gode skolene og lærerne er derimot først og fremst fokusert på hver enkelte elevs individuelle behov for stimulering og oppfølging, og ser i mindre grad på elevene som gruppe.

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

4. Skolen tillater “privatpraktiserende” lærere

I skoler med tradisjonell klasseromsundervisning – én lærer, én klasse – er det viktig at det er klare strukturer for samarbeid mellom lærerne, og at rektor eller inspektører følger opp den enkelte lærers faglige arbeid og utvikling. Skoler kan ikke akseptere at læreren sitter i sitt lønnkammer og legger opp sin undervisning uten innsyn fra kolleger eller rektor, og gjennomfører denne undervisningen som den ensomme rytter uten løpende koordinering, samarbeid eller kontroll.

I de gode skolene er det tett samarbeid mellom lærerne, rektor går inn og ut av klasserommene og følger med på og støtter lærerens pedagogiske og faglige utvikling. Noen rektorer videofilmer undervisningen, for etterpå å kunne gi anerkjennelse og diskutere potensielle forbedringsområder med læreren.

5. Svake resultater på nasjonale prøver

Med jevne mellomrom gjennomføres nasjonale prøver i lesing og regning. Resultatene av disse prøvene gjøres tilgjengelig av Utdanningsdirektoratet for hver enkelt skole. Selv om skolen skal lære elevene mye mer enn bare disse fagområdene, er dette et greit sjekkpunkt for å se hvordan det står til med skolen. Hvis skolen skårer lavt på prøvene, er det viktig å sjekke progresjonen fra forrige prøve.

Bedring i resultatene betyr sannsynligvis at skolen er i positiv utvikling, og at det er godt fokus på elevenes læring. I motsatt fall er det på sin plass å spørre skolens lærere og ledelse om hvilke planer og konkrete tiltak de har satt inn overfor lærere og organisasjonen for øvrig for å skape forbedring og utvikling.

6. Utydelig rektor som ikke leder

I TALIS-undersøkelsen, som ble gjort på ungdomsskoletrinnet i 23 OECD-land i 2008, forteller nesten 60 prosent av ansatte i den norske skolen at dårlig arbeid blir tolerert ved deres skole. Ansatte ved norske skoler sier også at «alle vet hvem de dårlige lærerne er», men mange rektorer gjør likevel ikke noe med det.

Men det er færre dårlige lærere enn man tror, og flere dårlige rektorer enn man tror. Årsaken til dårlig undervisning er ikke dårlige lærere, det er et symptom på mangelfull ledelse.

Å være en god leder for en skole krever at rektor er tydelig og tilstedeværende i hver enkelt lærers undervisning og utvikling. Gode rektorer skjermer lærerne fra så mye som mulig av det administrative arbeidet, slik at de får konsentrert seg om sin hovedoppgave: Å gi god undervisning til hver elev.

Men trass i mange utfordringer, har Norge et godt skolevesen, og det finnes heldigvis mange gode skoler med lavt frafall i videregående, gode karakterer og lese- og regneferdigheter. I vår analyse av norske skoler møtte vi engasjerte rektorer som fulgte opp hver enkelt lærer, var til stede i klasserommet og fulgte lærernes undervisning. Dette var begeistrende skoler. Lærerne samarbeidet for å finne den beste måten å drive klasseledelse på og hadde en rørende omsorg for hver enkelt elev. Rektor, administrasjon, vaktmester og kantine jobbet sammen for å legge forholdene best mulig til rette for skolens kjerneelement, nemlig møtet mellom lærer og elev.

Av rådgiver og medforfatter av «Riktig Rektor», Jon Morten Melhus, jmm@begeistring.no
Klikk her og les mer om «Riktig rektor?», av Pernille Dysthe og Jon Morten Melhus.
Boken kan kjøpes i din bokhandel eller her.

Går barnet ditt på en dårlig eller begeistrende skole?

Av rådgiver og forfatter Jon Morten Melhus, jmm@begeistring.no

(Kronikk i Aftenposten september 2012)

Nå er årets førsteklassinger kommet i gang med sitt første skoleår. Foreldre bør spørre : Går barnet mitt på en bra skole? Er læreren bra? Blir barnet mitt sett, støttet og motivert?

Dessverre er det altfor store forskjeller på skoler, rektorer og lærer til at alle foreldrene kan sove helt godt om natten.

I boken «Riktig rektor», hvor jeg sammen med Pernille Dysthe har analysert ledelsen ved 11 barne-, ungdoms- og videregående skoler,  sier rektor Solfrid Grøndahl ved Røyse skole: ”Jeg mener det er barnemishandling når vi lar barn gå til skolen hver eneste dag i visshet om at de møter noe de ikke mestrer.” Vi fikk nettopp tallene som viser at frafallet i videregående fortsetter og er på 31 prosent, 12 prosentpoeng over OECD-gjennomsnittet. Også ungdomsskolen har utfordringer; om lag en tredjedel av elevene i 10. klasse fikk karakteren én eller to på matteeksamen.

Hvordan kan du sjekke om barnet ditt går på en dårlig eller bra skole?

Her er faresignalene du bør se etter:

1. Store ulikheter i klasseledelse

Også på de dårlige skolene kan ditt barn få en god lærer – men det er som lotto, helt tilfeldig. På de gode skolene får alle elevene gode lærere, fordi lærerne blir fulgt opp, støttet, motivert, de blir stimulert til å utvikle seg, lære av og samarbeide med hverandre, og de har strukturer og kultur for hvordan læreren leder undervisningen i klasserommet.

2. Mye uro i klassene

Hvis mange av lærerne har problemer med manglende disiplin i undervisningen, tyder det på en svak skolekultur som ikke har fokus på eller evner å legge til rette for ro og læring i klasserommet. De gode skolene vi har studert, også i områder med dop- og kriminalitetsutfordringer, hadde ikke problemer med bråk og uro i klassene. De hadde gode undervisningsstrukturer og en kultur hvor lærere hadde felles forståelse om hvordan undervisningen skal foregå. De støttet hverandre i hvordan de skulle få gode læringsforhold i klasserommene og de hadde en synlig rektor som også var til stede og fulgte opp i klasserommet.

3. Skolen følger opp de fleste, men glemmer de få

Hvis lærerne og skolen ikke fanger opp, støtter og stimulerer elever med ulike former for atferdsutfordringer, spesielle personlighetstrekk og lærevansker, tyder det på en skolekultur som ikke fokuserer på å følge lovens bestemmelser om tilpasset opplæring. Slike skoler har ikke forankret hovedfokus hos hver eneste pedagogisk og administrativt ansatt, nemlig at de skal arbeide for den enkelte elevs læring og utvikling. Det er naivt å tro at en førsteklassing som blir seks år i desember har de samme forutsetningene for å lære og skal følge den samme progresjonen som en som er født i januar, 12 måneder før.

Og det er ikke bare de ressurssvake som har problemer i slike regimer. Også de dyktigste elevene som trenger ekstra stimulans og utfordringer for ikke å kjede seg, kan miste motivasjonen under slike lærere og paradoksalt nok også bli skoletapere. Hvis ditt barn faller utenfor A4-mønsteret og samtidig er uheldig med læreren, kan slike skoler skape en skoletaper i familien din.

De gode skolene og lærerne er derimot først og fremst fokusert på hver enkelte elevs individuelle behov for stimulering og oppfølging, og ser i mindre grad på elevene som gruppe.

4. Skolen tillater “privatpraktiserende” lærere

I skoler med tradisjonell klasseromsundervisning – én lærer, én klasse – er det viktig at det er klare strukturer for samarbeid mellom lærerne, og at rektor eller inspektører følger opp den enkelte lærers faglige arbeid og utvikling. Skoler kan ikke akseptere at læreren sitter i sitt lønnkammer og legger opp sin undervisning uten innsyn fra kolleger eller rektor, og gjennomfører denne undervisningen som den ensomme rytter uten løpende koordinering, samarbeid eller kontroll.

I de gode skolene er det tett samarbeid mellom lærerne, rektor går inn og ut av klasserommene og følger med på og støtter lærerens pedagogiske og faglige utvikling. Noen rektorer videofilmer undervisningen, for etterpå å kunne gi anerkjennelse og diskutere potensielle forbedringsområder med læreren.

5. Svake resultater på nasjonale prøver

Med jevne mellomrom gjennomføres nasjonale prøver i lesing og regning. Resultatene av disse prøvene gjøres tilgjengelig av Utdanningsdirektoratet for hver enkelt skole. Selv om skolen skal lære elevene mye mer enn bare disse fagområdene, er dette et greit sjekkpunkt for å se hvordan det står til med skolen. Hvis skolen skårer lavt på prøvene, er det viktig å sjekke progresjonen fra forrige prøve.

Bedring i resultatene betyr sannsynligvis at skolen er i positiv utvikling, og at det er godt fokus på elevenes læring. I motsatt fall er det på sin plass å spørre skolens lærere og ledelse om hvilke planer og konkrete tiltak de har satt inn overfor lærere og organisasjonen for øvrig for å skape forbedring og utvikling.

6. Utydelig rektor som ikke leder

I TALIS-undersøkelsen, som ble gjort på ungdomsskoletrinnet i 23 OECD-land i 2008, forteller nesten 60 prosent av ansatte i den norske skolen at dårlig arbeid blir tolerert ved deres skole. Ansatte ved norske skoler sier også at «alle vet hvem de dårlige lærerne er», men mange rektorer gjør likevel ikke noe med det.

Men det er færre dårlige lærere enn man tror, og flere dårlige rektorer enn man tror. Årsaken til dårlig undervisning er ikke dårlige lærere, det er et symptom på mangelfull ledelse.

Å være en god leder for en skole krever at rektor er tydelig og tilstedeværende i hver enkelt lærers undervisning og utvikling. Gode rektorer skjermer lærerne fra så mye som mulig av det administrative arbeidet, slik at de får konsentrert seg om sin hovedoppgave: Å gi god undervisning til hver elev.

Men trass i mange utfordringer, har Norge et godt skolevesen, og det finnes heldigvis mange gode skoler med lavt frafall i videregående, gode karakterer og lese- og regneferdigheter. I vår analyse av norske skoler møtte vi engasjerte rektorer som fulgte opp hver enkelt lærer, var til stede i klasserommet og fulgte lærernes undervisning. Dette var begeistrende skoler. Lærerne samarbeidet for å finne den beste måten å drive klasseledelse på og hadde en rørende omsorg for hver enkelt elev. Rektor, administrasjon, vaktmester og kantine jobbet sammen for å legge forholdene best mulig til rette for skolens kjerneelement, nemlig møtet mellom lærer og elev.